Filmkritikerprisen til «Barn»

Filmkritikerprisen 2020 for fjorårets beste norske langfilm går til «Barn», regissert av Dag Johan Haugerud. Prisen, et litografi av Alf Christian Hvaring med tittelen «Ekskursjon», ble i dag overrakt vinneren av Mode Steinkjer, styreleder i Norsk filmkritikerlag. Prisen ble først delt ut for 70 år siden og er kåret etter en avstemning blant lagets rundt 90 medlemmer.

Tre andre priser ble også delt ut. Prisen for beste skuespiller gikk til Andrea Bræin Hovig for hovedrollen i «Håp», regissert av Maria Sødahl. Prisen for beste fagfunksjon gikk til Gisle Tveito for lyddesign i «Ut og stjæle hester». Disse prisene besto av henholdsvis en etsning av Birgit Jakobsen med tittelen «I grålysningen» og et digitalgrafikkverk av Wolf Wolfsmoon med tittelen «Dyr».

Budbringeren er en hederspris til en person eller organisasjon som har beriket filmkulturen gjennom å spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk. Den gikk i år til Martha Otte, mangeårig festivalsjef, som «med sin idiosynkratiske smak og sine spesifikke interesseområder har sørget for å gi Tromsø internasjonale filmfestival en tydelig profil». Prisen tar utgangspunkt i den originale kinoplakaten for Pål Sletaunes film «Budbringeren», laget av Kim Hiorthøy, og er redesignet av Lise Kihle.

I begrunnelsen for hovedprisen heter det:

«Årets vinner har laget en film som tar for seg de store følelsene helt uten bombastiske virkemidler. Det er en film som går inn i det dypeste mørket, men som allikevel hele tiden har med seg en uimotståelig varme og humor, en ikke skjematisk menneskelighet som gjør at vi kommer rollefigurene nær – også de vi i utgangspunktet ikke nødvendigvis har særlig sympati for.
Prisvinneren har markert seg som en av landets største filmkunstnere, samtidig som vedkommende er nokså lavmælt.

Vinneren har et spesielt godt håndlag med hvordan vi kommuniserer med hverandre, med hvordan det går an å snakke seg inn i en konflikt i stedet for ut av den, med hvordan pauser, blikk og nøling former og farger budskapet, men også med hvordan hvem du er overfor den du snakker til eller med, har noe med hvordan det du sier oppfattes.

I alle sine filmer har prisvinneren demonstrert at hverdagen og følelseslivet ikke passer inn i noen timeplan og at mellommenneskelige forhold ikke kan strømlinjeformes. Denne filmen forteller oss tydelig hvordan regelverk – selv et godt fundert og gjennomtenkt regelverk – ikke trumfer ryktebørsen, både den velmente og den sensasjonshungrige. Prisvinneren har laget en film der handlingen hviler på et flettverk av hva noen hadde hørt at noen sa og hvem som var eller skulle ha vært der, og hvilket forhold de impliserte har til hverandre.

Filmen er imponerende kompleks og samtidig så elegant og lettfattelig; regissøren har skapt et vektig innlegg om det sosiale eksperimentet noen kaller grunnskolen, samtidig som han engasjerer oss med en rørende og opprørende historie turnert av noen av de aller beste skuespillerne vi har. Og prisvinneren gjør dem enda bedre.

Vinnerfilmen rommer sorg og sinne, humor og kjærlighet og en liten plass i helvete for regelrytteren.

Filmkritikerprisen 2020 går til Dag Johan Haugerud for «Barn».»

Tidligere utdelte Filmkritikerpriser (inkludert skuespiller- og fagfunksjonspris) finner en her.

I begrunnelsen for prisen for beste skuespiller, til Andrea Bræin Hovig for hovedrollen i «Håp», heter det:

«Dagens skuespillere bidrar til å speile vår kulturelle og kunstneriske samtid, og framstår i stadig større grad som selvstendige historiefortellere innenfor filmmediets utvidete mandat. Derfor har Norsk filmkritikerlag etablert en egen fast pris som gis til Beste skuespiller.

Vi priser en skuespiller som har en sjelden evne til å gå inn i det urovekkende og grensesprengende. Med teknisk briljans og sterk rollebevissthet får hun de mest utfordrende gråsoner til å framstå som vesentlige og allment forklarlige. Slik er også rollen som kreftsyke Anja i Maria Sødahls film «Håp», et intimt nærportrett av en virkelighetsnær krise der alt håp er ute, og hvor historiens aller innerste registre åpner seg gjennom hovedpersonens intense tro på livet snarere enn på døden. Vi opplever en skuespiller som på imponerende vis balanserer rollefigurens utrente følelsesregister i møtet med det verst tenkelige og konsekvensene av det å ikke lenger være til. Måten hun med dette som utgangspunkt utforsker både de antydende rystelsene og de bratteste stupene i kaoset, tvilen og redselen som rammer henne og familien rundt, er en oppvisning i usentimental tilstedeværelse.

Sjelden har vi sett lysten til å leve bli framstilt så rystende og sjelsblottende som i Andrea Bræin Hovigs mønstring av de aller innerste og mest fryktede følelsene. Gjennom et uhyre nyansert samspill der alt står og faller på troverdigheten hun evner å gi historiens mest finstemte nyanser, er vi vitne til en skuespiller som strekker seg til det ytterste og bortenfor i arbeidet med å møte filmskaperens visjon og sin egen høye kunstneriske ambisjon.

Prisen for Beste skuespiller går til Andrea Bræin Hovig for «Håp»

I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Gisle Tveito for lyddesign i «Ut og stjæle hester», heter det:

«En filmproduksjon er avhengig av at mange ulike fagfunksjoner utføres på best mulig måte for å oppnå best mulig kvalitet. Norsk Filmkritikerlag har siden 2014 hedret det vi mener er fjorårets beste prestasjon i en spesiell fagfunksjon.

Årets mottaker av er en av Norges beste lydkunstnere. For det er det Gisle Tveito er, en kunstner. Det kan være lett å glemme at nesten alt man hører i en film er et resultat av et nøye planlagt og langvarig arbeid med mange kreative utfordringer og kunstneriske avgjørelser. Lyddesigneren forsøker å støtte regissørens visjon med et omhyggelig konstruert lydbilde som ikke bare ledsager bildene vi ser, men utdyper stemningene og atmosfæren som bildene forsøker å formidle.

Gisle Tveito har tilnærmet seg det naturalistiske i mange av produksjonene han har jobbet på, som i fjorårets «Håp» og «Barn» og årets barnefilmsuksess «Tottori! Sommeren vi var alene». Alle utspiller seg på arenaer vi kjenner. På en skole, i bygater, på sykehus, rundt middagsbord og i skog. Akkurat som vi kjenner stedene, kjenner vi lydene, slik Tveito presenterer dem. Trinn mot betong, ekko i bygater, knirking i kjøkkenstoler, rasling i løv.
Fagprisen vinner han for sitt utsøkte arbeid i Hans Petter Molands «Ut og stjæle hester», der lyden spiller en spesielt viktig og vesentlig rolle i levendegjøringen av hovedperson Tronds tilbakeblikk på dramatiske og formative begivenheter i ungdommen. Sansene fylles av poetiske lydbilder fra både vinter og sommer, der kram snø, kald luft, elvesus, vind gjennom trær, surrende insekter og galopperende hester skaper en taktil nærhet til naturen som løfter oss ut av kinosalen og plasserer oss midt blant figurene i skogen.Den fantastiske dynamikken gir rom for alt fra stille, sarte og kontemplative øyeblikk til brutale og buldrende spenningstopper. Det dansende samspillet mellom Tveitos lyd og Kasper Kaaes eksperimentelle musikk er førsteklasses, og gjør at de to uttrykkene smelter sammen til ett. Filmens lydbilder gir oss langt sterkere inntrykk av figurenes erfaringer, relasjoner og utfordringer enn om bildene hadde måttet gjort hele jobben alene.

Norsk filmkritikerlags fagpris 2020 tildeles Gisle Tveito for hans lyddesign i «Ut og stjæle hester»

I begrunnelsen for Budbringeren til Martha Otte heter det:

«Årets vinner av Filmkritikerlagets hederspris er kjent for sin karisma og entusiasme, imponerende energi og genuine formidling. For mange skaper bare synet av denne personen en unik stemning filmfestivalen hun leder er berømt for. Hun er festivalen, og festivalen er henne – tilsynelatende er de uadskillelige, men i år trer hun over i pensjonistenes rekker etter mer enn femten år som festivalsjef.

På en kunnskapsrik og morsom måte har hun introdusert hundrevis av visninger – alltid preget av en original tilnærming og ikke minst personlige relasjoner til filmskaperne, takket være sitt massive kontaktnett. Hun har reist kloden rundt på skattejakt og endevendt de mest obskure festivalprogram for å hente hjem uslepne filmdiamanter til Norge. Årets vinner er viden kjent for å bo i sin koffert og alltid være i bevegelse, på vei mot noe, i høyt tempo.

Med sin idiosynkratiske smak og sine spesifikke interesseområder har hun sørget for å gi Tromsø internasjonale filmfestival en tydelig profil. Ikke minst har hun som ingen andre lyktes med å knyte slitesterke bånd mellom festivalen og Tromsøs innbyggere. TIFF er ikke bare et viktig møtested for cineaster og et pilegrimsmål for filmkunstnere fra hele verden, men en real folkefest. Det er ingen tvil om at årets vinner, med sitt smittende humør og utrettelige engasjement for filmkunst og kinokultur, står bak denne suksessoppskriften.

Budbringeren 2020 tildeles Martha Otte.»


Tidligere vinnere av Budbringeren finner man her.